Norske gutter leser dårligere enn noen gang: Hva gjør vi med skolen?

Over 50.000 norske gutter mangler grunnleggende leseferdigheter. De kan ikke lese en enkel tekst, forstå en bruksanvisning, eller følge undervisningen på neste skolenivå. Dette er en utvikling som har pågått i flere tiår, og som nå har nådd et kritisk punkt.

Tallene fra den siste Pisa-undersøkelsen er nedslående. Hele 40 prosent av norske gutter presterer så dårlig i lesing at de vil få problemer med videre skolegang og voksenlivet. Dette er ikke bare et skoleproblem, men en samfunnskrise som truer demokratiet vårt.

Hvorfor blir vi dummere for hver generasjon?

Allerede i 2004 viste tall fra Forsvaret at intelligensen hos norske soldater i førstegangstjenesten hadde falt kontinuerlig siden begynnelsen av 1990-tallet. Drøyt 20 år senere, i 2023, publiserte forskeren Elizabeth Dworak ved Northwestern University i USA en studie som viser det samme. Den gjennomsnittlige IQ-en faller for begge kjønn, i alle aldersgrupper og uavhengig av utdanningsnivå. Og trenden er lik i hele den vestlige verden. Verst er fallet hos gutter og unge menn.

Det er viktig å understreke at kunnskap og intelligens ikke er det samme. Kunnskap er noe man tilegner seg gjennom læring. Intelligens er evnen til å bruke det man har lært. Men uten fakta og erfaring har selv en skarp hjerne lite å jobbe ut fra.

Hva betyr det å være funksjonell analfabet?

Da Pisa-tallene ble offentliggjort denne uken, avslørte de at den norske skolen har bidratt til at flere titalls tusen norske gutter ikke lenger er i stand til å lese en enkel tekst. Lektor og lærer i osloskolen Ola Buxrud skriver:

De er, slik undersøkelsen i dag viser, funksjonelle analfabeter, hvilket vil si at de har problemer med å lese en svært enkel tekst, forstå en bruksanvisning, eller klare å følge undervisningen på neste skolenivå. Å lese en hel bok, for eksempel Ole Brumm, er ikke innen rekkevidde for dem.

Dette er ikke bare nedslående tall. Dette er et katastrofalt resultat, men det verste av alt er at mange så dette komme. Bare ikke de som sitter med det øverste ansvaret.

Hva er Pisa-undersøkelsen?

Pisa-undersøkelsen er en internasjonal undersøkelse som måler hva 15-åringer kan i matematikk, naturfag og lesing. Pisa står for Programme for International Student Assessment, og undersøkelsen styres av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Den gjennomføres omtrent hvert tredje år, og målet er å se hvor godt ulike land forbereder unge til voksenlivet gjennom opplæring i skolen. Norge har deltatt i samtlige Pisa-studier, det vil si i 2000, 2003, 2006, 2009, 2012, 2015, 2018 og 2022.

Hvorfor ble advarslene oversett?

Allerede for fire år siden, i 2022, viste undersøkelsen et bratt fall i leseferdighetene for norske ungdommer. I en rapport fra undersøkelsen skriver Utdanningsdirektoratet at norske elever presterer betydelig svakere i både lesing, matematikk og naturfag sammenlignet med Pisa 2018. Stadig flere elever presterer på det laveste mestringsnivået på alle de tre fagområdene.

Dessverre skjedde det lite etter denne undersøkelsen. Selv om både lærere og foreldre i mange år har forsøkt å få elevene vekk fra skjermene i skolen, så kan det virke som om politikerne har sittet med skylapper.

En kan trekke parallellen til mobiltelefoner. Etter at smarttelefonene ble allemannseie på begynnelsen av 2010-tallet, har mange lærere advart om mobilbruk i skolen. Mobilen forstyrrer undervisningen og gjør at elevene ikke klarer å konsentrere seg om undervisningen. Men først i februar 2024 klarte Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet å mobilisere slik at de fikk sendt ut en nasjonal anbefaling om at de ønsket helt mobilfrie klasserom og friminutt.

Hva betyr 50.000 gutter uten leseferdigheter?

Hvert år fødes det i overkant av 50.000 barn i dette landet. Halvparten av dem er gutter. Av disse viser tallene at hele 40 prosent har så lave leseferdigheter at de vil slite med å forstå selv en enkel tekst.

Siden Pisa-undersøkelsen i 2022, som allerede viste katastrofalt dårlige leseferdigheter blant unge gutter, har vi målt kunnskapsnivået til 250.000 15-åringer. Rundt 125.000 av dem er gutter. Av disse har 40 prosent, eller 50.000 elever, så dårlig leseforståelse at det regnes som et stort hinder for å fungere i voksenlivet.

50.000 unge menn er altså ikke i stand til å lese bøker for sine egne barn når den tid kommer. Tenk på det. 50.000 gutter og unge menn tilsvarer innbyggertallet i henholdsvis Lørenskog, Moss eller Bodø.

Hvordan påvirker dette demokratiet?

De siste dagene har ulike grupper pekt på hverandre for å finne en syndebukk, men det er i grunnen irrelevant hvilket politisk parti, hvilket departement, hvilket direktorat eller hvilken utdanningsetat som har skylden for at vi har havnet der vi er i dag. Problemet må bare løses. Vi har ingen tid å miste. En runde med pekefingeren vil bare føre til at man kaster bort verdifull tid på å rette opp skaden.

Fordi dette er svært alvorlig. Det ene er at denne gruppen med unge menn ikke er i stand til å lese en enkel barnebok. Det er langt mer alvorlig at denne gruppen har en så dårlig leseforståelse at de ikke er i stand til å delta i den nasjonale demokratiutviklingen.

Et demokratisk samfunn hviler på at hele befolkningen har like muligheter til å delta i det offentlige ordskiftet. Det kan være tungt å lese politiske tekster, men når man ikke engang har fått en ordentlig opplæring i å lese har man i praksis mistet muligheten til å påvirke sin egen fremtid.

Hva kan vi gjøre for å snu utviklingen?

Bjørgulv Braanen, tidligere redaktør i Klassekampen, skriver:

Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10. klasse økt fra 15 til 34 prosent de ti siste årene. Blant gutter er det hele 41 prosent som presterer så dårlig at de vil få problemer med videre skolegang. Det er snakk om et kritisk lærefall i skolen. I tillegg er 10,4 prosent av norske elever ikke med i undersøkelsen på grunn av funksjonshemning og språkvansker. Hadde disse vært talt med, hadde det sett enda verre ut.

I kjølvannet av de siste Pisa-tallene har både kunnskapsløftet fra 2006, bruken av iPad i skolen og mangelen på lærebøker i papirformat fått skylden for nedgangen i leseforståelse, men den brutale sannheten er at elendigheten er et resultat av dårlige beslutninger som er gjort over lang tid. Av de som har et ansvar og en plikt til å sørge for opplæringen i dette landet.

Det har ikke manglet på advarsler og signaler underveis. Mange lærere har sett dette komme og har bedt om en kursendring i læreplanen, men ingen ser ut til å ha tatt ansvar for å endre kursen etter Pisa-undersøkelsen i 2022.

Nå er det på tide å handle. Vi trenger en skole som prioriterer leseopplæring, som gir rom for fordypning og som tar barns læring på alvor. Vi trenger politikere som lytter til lærere og forskere, og som er villige til å ta upopulære beslutninger for å sikre at alle barn får den opplæringen de har krav på. Fremtiden vår avhenger av det.