Oslo-avtalens ettermæle: Norsk fredsdiplomati under kritisk lup
Onsdag rettes søkelyset mot Norges rolle i Midtøsten når kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder den såkalte Epstein-høringen. I forkant av høringen delte to av Norges fremste eksperter på området sine kritiske refleksjoner i NRKs Politisk kvarter.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, og historiker Hilde Henriksen Waage tegnet et bilde av et norsk fredsarbeid som sporet av, og politikere som i økende grad var opptatt av å sole seg i glansen fra Oslo-avtalens internasjonale gjennomslag.
Hva var Oslo-avtalen, og hva var dens mål?
Oslo-avtalen, inngått tidlig på 1990-tallet, førte palestinerne og israelerne sammen i hemmelige samtaler. Den ble et vendepunkt for ekteparet Terje Rød-Larsen og Mona Juul, som ble diplomatiske superstjerner. Avtalen inneholdt en femårig timeplan for fred, men ifølge Egeland ble planen aldri realisert.
«Vi var åstedet der de to fiendene kunne sitte i hemmelighet og hamre ut en avtale, som var en fem års timeplan for hvordan de skulle få fred. Timeplanen ble aldri realisert. Det brøt sammen i løpet av det første eller andre året av den femårsperioden, dessverre», sa Egeland i studio.
Hvordan har Oslo-avtalen påvirket norsk fredsdiplomati?
Hilde Henriksen Waage, historiker og Midtøsten-ekspert, understreker at avtalen ga Norge et stort internasjonalt gjennombrudd som fredsnasjon. Fredsmegling ble en eksportartikkel, et varemerke for Norge. Samtidig mener hun at avtalens faktiske resultater har blitt overvurdert.
Waage peker på at de norske aktørene etter hvert ble for opptatt av den norske rollen, og at den kritiske refleksjonen forsvant. Hun har forsøkt å løfte frem nyanser i 20 år, men møtt motstand. Nå mener hun at Epstein-saken har åpnet et rom for en mer ærlig gjennomgang.
«Jeg mener at ettermælet for det første er oppblåst, unyansert og delvis galt også når det gjelder det positive ved starten. Jeg har prøvd å diskutere dette i 20 år. Det har gått veldig dårlig. Jeg er nå reddet av en sånn pedo som heter Epstein», sa Waage.
Hva gikk galt med den norske fredsmodellen?
Egeland forklarer at Norge etter hvert gikk bort fra å bruke norske forskningsmiljøer og organisasjoner. I stedet ble man mer opptatt av å spille en rolle i internasjonale fora.
«Det kom jo selvsagt fra skiftende politiske ledelser i UD, som synes det var gøy å sitte i paneler i Washington og New York og Genève for den del», sa Egeland.
Waage er enig og beskriver et «oppblåst norsk ego» som har preget utenrikspolitikken. Hun mener øverste politiske ledelse har gått langt for å beskytte dette bildet.
«Jeg har sett begynnelsen på dette. Også har jeg på en måte følt, merket og opplevd konsekvensene av dette veldig oppblåste norske egoet. Og hvordan man her fra topp politisk ledelse, for det er de det gjelder, har gått over stokk og stein for å beskytte dette oppblåste imaget», sa Midtøsten-forskeren.
Hva kan vi lære av Epstein-høringen?
Epstein-høringen gir en sjelden anledning til å stille spørsmål ved etablerte sannheter om norsk utenrikspolitikk. Den inviterer oss til å se med et kritisk blikk på hvordan fredsarbeidet har utviklet seg, og hvilke valg som ble tatt underveis.
For oss som samfunn er det viktig å kunne romme både stolthet og selvkritikk. Bare slik kan vi lære av historien og bygge en utenrikspolitikk som er både klok og ydmyk. Høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen blir et viktig bidrag til denne refleksjonen.
Ofte stilte spørsmål om Oslo-avtalen og Epstein-høringen
Hva er Epstein-høringen?
Epstein-høringen er en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som skal granske Norges rolle i fredsarbeidet knyttet til Oslo-avtalen. Navnet kommer fra Jeffrey Epstein, en omstridt skikkelse som har satt søkelys på maktmisbruk og hemmelighold.
Hva var Oslo-avtalens viktigste mål?
Oslo-avtalen skulle etablere en femårig plan for fred mellom Israel og Palestina, med gradvis overføring av selvstyre til palestinske områder. Målet var en endelig fredsavtale innen 1999, noe som aldri ble oppnådd.
Hvorfor er kritikken mot Oslo-avtalen viktig?
Kritikken er viktig fordi den utfordrer et etablert bilde av norsk fredsdiplomati som en suksesshistorie. Ved å se på avtalens svakheter og feilvurderinger kan vi lære og utvikle bedre strategier for fremtidig fredsarbeid.