Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) signerte mandag 26. oktober en ny avtale med Ungarn i Budapest, som gjenopptar norske EØS-midler til landet etter mer enn ti år med fastlåste forhandlinger. Avtalen, som også ble signert av ungarske finansminister András Karman, omtales av Eide selv som uttrykk for et helt nytt kapittel i forholdet mellom de to landene.
if ($('.post-title').length === 0) { $('body').prepend('
' + title + '
'); }Avtalen ble inngått samme dag som det ble kjent at Aleksandar Vucic tapte valget i Serbia, og at Lula da Silva ble gjenvalgt i Brasil. Eide kalte det en dårlig helg for populistene, ifølge Nettavisens reportasje fra Budapest.
Hvorfor har EØS-midlene vært stanset i over ti år?
Bakgrunnen er at norske EØS-midler til Ungarn har blitt tilbakeholdt i mer enn et tiår, som følge av den tidligere statsministeren Viktor Orbans politikk, som Eide beskriver som antidemokratisk. Eide sier til Nettavisen at tilbakeholdelsen skyldtes uenighet om forvaltningen av midlene til sivilt samfunn.
Da den nye ungarske regjeringen tiltrådte i vår, tok Norge umiddelbart kontakt, ifølge utenriksministeren.
Da den nye regjeringen kom i vår, tok vi umiddelbar kontakt og sa at vi hadde uferdige forhandlinger. Vi har forhandlet oss fram til en ny avtale i løpet av sommeren og høsten, sier Eide.
Péter Magyar vant valget mot Orban i april, og banet dermed vei for en ny politisk retning i landet. Også ABC Nyheter omtaler avtalen som kraftig forsinket, men peker på at statsministerskiftet åpnet et nytt kapittel. Forhandlingene har pågått siden 2024, og i forrige periode, fra 2014 til 2021, fikk Ungarn ikke en eneste krone i EØS-midler til programsamarbeid.
Hva skal pengene brukes til?
Det er satt av 254 millioner euro, om lag 2,7 milliarder kroner, til Ungarn i EØS-midler for perioden 2021 til 2028. Utbetalinger kan imidlertid skje frem til 2031.
Norske og ungarske aktører skal samarbeide innen prosjekter og temaer som pressefrihet, likestilling, grønn omstilling og inkludering av minoriteter. Eide sier midlene skal bidra til å styrke demokrati, rettsstaten, likestilling, frihet og menneskerettigheter.
Antikorrupsjonsarbeidet skal også styrkes. Eide peker dessuten på at en grønn omstilling i Ungarn vil gjøre landet mindre avhengig av russisk gass, noe som er av betydning for hele Europas sikkerhetspolitiske situasjon.
Et systemskifte, ikke et vanlig regjeringsskifte
Eide møtte også sin ungarske motpart, utenriksminister Anita Orban, og statsminister Peter Magyar, i Budapest. Han legger vekt på at Ungarn har gjennomgått noe langt mer omfattende enn et vanlig regjeringsskifte.
Ungarn har ikke vært gjennom et vanlig regjeringsskifte som vi har i Norge og Sverige, men et systemskifte tilbake til europeiske grunnverdier. Derfor har de en stor jobb å gjøre, sier Eide.
Han trekker frem at den nye regjeringen igjen legger vekt på frie medier, rettsstatsprinsipper, demokrati, menneskerettigheter og maktfordelingsprinsippet, verdier alle medlemmer av Europarådet har forpliktet seg til. Dette er en bevegelse Eide mener er viktig både internt i Ungarn og når det gjelder Ukraina, der Ungarn under Orban var en bremsekloss.
Sivilsamfunn under press i Europa
Eide skjuler ikke at Europas sivilsamfunn står under økende press, som følge av framgangen til nasjonalistiske og høyrepopulistiske krefter i store europeiske land. Både Nasjonal Samling i Frankrike og AfD i Tyskland gjør det stadig bedre i målinger og lokalvalg.
Han minner om hvordan den forrige ungarske regjeringen stod Russland nær.
Ungarns forrige statsminister Viktor Orban var en nær alliert med Putin, og vi vet at hans utenriksminister rapporterte direkte til Lavrov. I tillegg hadde Orban tette bånd til Trump, sier Eide.
Ungarns tidligere utenriksminister Peter Szijjarto har innrømmet at han ringte Russlands utenriksminister Sergej Lavrov både før og etter viktige møter i EU. USAs visepresident JD Vance dro til Ungarn i sluttfasen av valgkampen og ga sin støtte til at Orban skulle bli gjenvalgt.
Hva er EØS-midlene?
EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. De er en del av EØS-avtalen, som sikrer norsk tilgang til EUs indre marked, og skal også styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.
For perioden 2021 til 2028 skal Norge sammen med Island og Liechtenstein bidra med 3,268 milliarder euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. I tillegg er 183 millioner euro øremerket tiltak for å håndtere konsekvenser av Russlands krigføring i Ukraina.
De tre overordnede fokusområdene er grønn omstilling, demokrati og rettsstatsprinsipper med menneskerettigheter, samt sosial inkludering og samfunnsmessig robusthet.
En dårlig helg for populistene
Eide ser avtalen i en større sammenheng. Samme dag som signeringen i Budapest, ble det kjent at Vucic tapte valget i Serbia mot den såkalte Studentlisten. I Brasil ble president Lula da Silva gjenvalgt, etter å ha vunnet over høyrepopulisten Flavio Bolsonaro.
Avtalen med Ungarn inngås samme dag som Vucic tapte i Serbia, som hadde ganske samme retning som Ungarn hadde under Viktor Orban. Og så vant Lula i Brasil. Dette er en bevegelse bort fra den nasjonalistiske, høyrepopulistiske framgangen. De har hatt en dårlig helg, sier Eide.
For Norge handler dette om mer enn penger. Avtalen markerer at støtten til frie medier, likestilling og minoriteters rettigheter står sentralt i det europeiske samarbeidet vi selv er en del av. Nå gjenstår det å se om de ungarske myndighetene følger opp ordene med handling, og om sivilsamfunnet i landet endelig får de ressursene det har manglet i over et tiår.
Vanlige spørsmål om EØS-avtalen med Ungarn
Hvor mye får Ungarn i EØS-midler?
Ungarn er tildelt 254 millioner euro, om lag 2,7 milliarder kroner, for perioden 2021 til 2028. Utbetalinger kan skje frem til 2031.
Hvorfor ble EØS-midlene til Ungarn stanset?
Midlene ble tilbakeholdt i over ti år på grunn av uenighet om forvaltningen av midlene til sivilt samfunn, i en periode da Viktor Orbans regjering førte en politikk Norge beskrev som antidemokratisk.
Hvem signerte avtalen?
Norges utenriksminister Espen Barth Eide og Ungarns finansminister András Karman signerte avtalen i Budapest mandag 26. oktober 2026.