Den russiske presidenten Vladimir Putin kalte 7. november den norske nektelsen på å møte Russland i ishockey-VM for et grovt brudd på internasjonale spilleregler. Flere europeiske land står nå samlet i motstanden mot russisk deltakelse i internasjonal idrett så lenge krigen i Ukraina pågår.
Ifølge Nettavisen retter Putin skarp kritikk mot Norge, Sverige, Danmark, Tsjekkia, Finland og Latvia, som alle har sagt at landslagene deres ikke vil spille mot Russland. Bakgrunnen er at Idrettens voldgiftsrett (CAS) nylig åpnet døren for russisk comeback i internasjonal ishockey.
Kva har skjedd rundt norsk ishockey-boikott?
Det starta med Norges Ishockeyforbund, som tidligere bekrefta at herrelandslaget vil boikotte et eventuelt oppgjør mot Russland under verdensmesterskapet i Tyskland neste år. Begrunnelsen er dobbel: krigen i Ukraina gjør utestengelse riktig, og samtidig bygger beslutningen på ansvaret for å ivareta tryggleiken til spelarar, lagpersonell og familiane deira.
Utestenginga har vore der sidan 2022, da Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) holdt Russland og Kviterussland ute etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Men da CAS overprøvde vedtaket, konkluderte voldgiftsretten med at det ikkje fanst tilstrekkelege bevis for sikkerhetsbekymringene forbundet bygde på.
Kva seier Putin om boikottlandene?
I ei uttalelse gjengitt av nyhetsbyrået AP roser Putin idrettsdomstolen og Den internasjonale olympiske komitéen (IOC), men retter skytset direkte mot boikottlandene. Aftonbladet meldte 5. november at Putin no uttaler seg for første gong om saken, og at han meiner restriksjonane mot russisk idrett er meir politiske enn juridiske.
Vi kan se at IOC som helhet, individuelle internasjonale idrettsforbund og Den internasjonale idrettsdomstolen fatter avgjørelser til forsvar for det olympiske charteret og dets prinsipper.
Men dessverre er ikke alle land klare til å oppfylle de forpliktelsene de en gang påtok seg og fortsetter med ulovlige, politiserte restriksjoner mot russisk idrett.
Putin hevder det er boikottlandene som undergraver internasjonale spilleregler.
Dette er en grov krenkelse, et grovt brudd på retten til rettslige avgjørelser, og dermed på selve demokratiets institusjoner. Dette er akkurat slik det bør tolkes.
Den russiske presidenten opplyser at den nasjonale olympiske komitéen i Russland må fortsette arbeidet for å beskytte interessene til russiske utøvere.
Kven står bak boikotten?
Noreg er langt frå åleine. Ifølgje SVT har også Sverige, Danmark, Tsjekkia, Finland og Latvia inntatt det same standpunktet: landslaga nektar å møte Russland så lenge krigen pågår. Det er eit klart og samla nordisk og baltisk signal.
Reaksjonane går utover forbunda. Den svenske storsponsoren AJ Produkter har varsla at selskapet ikkje lenger vil forbindast med ishockey-VM etter at Russland blei sleppt inn att. Den finske byen Åbo trugar med å frasi seg arrangøransvaret for junior-VM i 2027 dersom Russland får delta.
Også vertsnasjonen er i rørsle. Tysklands hockeypresident Frank H. Lutz har uttalt at landet vurderer å gi frå seg heile arrangøransvaret for VM i 2027.
Jeg ønsker ikke å male fanden på veggen, og jeg ønsker heller ikke å sette VM i tvil, men selvsagt må vi som forbund forholde oss til muligheten for at vi sier fra oss dette verdensmesterskapet.
Lutz har bedt tyske myndigheiter om hjelp.
Idrett, moral og folkestyre
Her møter vi eit av de klassiske spørsmåla i moderne idrett: kor går grensa mellom juridiske vedtak og moralsk dømekraft? CAS har formelt gitt Russland rett, men dei nasjonale forbunda peiker på ei anna plikt, ansvaret for utøvarane sin tryggleik og for prinsippet om at ein angripande krigførande stat ikke bør ha tilgang til internasjonale arenaer.
Det er verdt å ta Putin sin argumentasjon på alvor, også fordi den er informativ. Når han seier at boikotten er eit brot på «demokratiets institusjoner», snur han om språket: land som nektar å spela mot Russland, utøver nettopp ei demokratisk rett til å stå ved eit moralsk val. Dei har ikkje laga om CAS-vedtaket, men valt at eige landslag ikkje skal vera del av det.
Samstundes er det eit reelt dilemma at voldgiftsretten fann at sikkerhetsgrunnlaget til IIHF ikkje var sterk nok. Uenighet om bevis er ikkje det same som uenighet om prinsipp. Dei nasjonale forbunda kan både akseptera rettsprosessen og konkludera med at krigen gjer deltakelse uakseptabel.
Kva skjer vidare?
Spørsmålet er om boikotten veks eller blei ståande som eit nordisk og europeisk prosjekt. Med Tyskland som vert og med arrangørar og sponsorar som trekkjer seg, kan presset mot IIHF bli stort. Samtidig har Russland fått medhald frå CAS og IOC-formelt sett, ogPutin-administrasjonen har vist at den brukar slike saker aktivt i informasjonskrigen.
For Norges del er standpunktet enno klart: ingen kamp mot Russland så lenge krigen i Ukraina pågår. Det er ein posisjon som krev mot, men som også seier noko om kva slags idrettsfellesskap dei norske spelarane og forbunda ønskjer å vera del av.
Ofte stilte spørsmål
Kvifor nektar Noreg å spele ishockey mot Russland?
Norges Ishockeyforbund meiner Russland bør vera utestengt frå alle internasjonale meisterskap så lenge krigen i Ukraina pågår, og viser til ansvaret for tryggleiken til spelarar, lagpersonell og familiane deira.
Kva sa Putin om boikotten?
Putin kalte restriksjonane ulovlege og politiserte, og sa boikotten er eit grovt brudd på rettslege avgjørelser og dermed på demokratiets institusjoner.
Kva bestemte Idrettens voldgiftsrett (CAS)?
CAS overprøvde IIHF sitt utestengingsvedtak og konkluderte med at det ikkje fanst tilstrekkelege bevis for sikkerhetsbekymringene forbundet bygde på, noko som opna for russisk deltakelse att.
Kva kan skje med ishockey-VM?
Flere land boikottar kampar mot Russland, ein svensk sponsor har trekt seg, Finland og Tyskland vurderer å gi frå seg arrangøransvar, og det er uklart korleis meisterskapet blir gjennomført.