Strand Larsens sårbarhet: Om frykt, fellesskap og Brasil
Jørgen Strand Larsen forteller i et nytt intervju om den skjulte sykdommen som nesten kostet ham VM-debuten, og om støtten han fikk etter straffemisset mot Frankrike. Nå er han klar for åttendedelsfinalen mot Brasil, styrket av både sårbarhet og lagånd.
Hva skjedde egentlig med Strand Larsen før VM?
Rundt den norske landslagstroppen har det vært en merkelig diskrepans mellom det offisielle og det faktiske. Da Jørgen Strand Larsen forsvant fra den siste treningen før åpningskampen mot Irak, ble alvorlighetsgraden tonet kraftig ned. Mediesjef Morten Morisbak Skjønsberg snakket om en forkjølelse, og landslagssjef Ståle Solbakken antydet at han kanskje hadde litt feber, men at han ikke var dødssyk. Virkeligheten inne i spillernes rom var imidlertid en annen.
Strand Larsen var sengeliggende i to dager strekk med kraftig feber, og mistet plutselig stemmen fullstendig. Da han våknet mandag 15. juni, dagen før han skulle tre inn i Norges første VM-tropp på 28 år, kjente han at formen var langt dårligere enn håpet.
Først blir man jo redd. Jeg våknet dagen før kamp og kjente litt på det, og så ble det verre enn jeg hadde sett for meg. Jeg fikk feber og tenkte at jeg ikke får være med.
Det er noe dypt menneskelig i denne erkjennelsen. Å innrømme frykt for å miste det man har jobbet mot i årevis, krever en sårbarhet som ofte blir oversett i idrettens machokultur. Heldigvis ga sykdommen etter like raskt som den hadde meldt sin ankomst. Smilet var tilbake på kampmorgenen, og Strand Larsen var klar for historiens store øyeblikk.
Hvordan påvirker sårbarhet et kollektiv?
Da Norge marsjerte inn på stadion i Boston foran drøyt 70.000 tilskuere, ble spillerne truffet av en overveldende kraft. Strand Larsen beskriver det som å bli truffet av en storm. Det var nerver og klump i magen, men også en kollektiv opplevelse av å endelig være der. Norge vant 4-1 mot Irak, tross premierenerver.
Etter å ha sittet på benken i de første kampene, fikk Strand Larsen sin VM-debut fra start i siste gruppespillskamp mot Frankrike. Det skulle bli et oppgjør med både storhet og fall. Da han fikk sjansen til å score sitt første VM-mål fra straffemerket, reddet franske Mike Maignan forsøket. Etter kampen beklaget han til hele Norge.
Reaksjonen fra lagkameratene var imidlertid preget av ubetinget støtte. I stedet for å dyrke en kultur hvor feil skal straffes, viste den norske troppen en imponerende evne til omsorg og inkludering. Alle sa at det bare var å glemme. Strand Larsen innrømmer at de 30 sekundene etter bommen var tøffe, og at han bare ville legge seg i fosterstilling, men den kollektive støtten gjorde at han spilte en god kamp i duell med de franske midtstopperne.
Hvorfor gir rotasjonen mot Frankrike Norge en fordel?
Ståle Solbakkens valg om å bytte hele laget mot Frankrike, siden avansementet var sikret, har vært mye diskutert. Strand Larsen mener valget var helt avgjørende. Det ga de største stjernene bedre bein mot Elfenbenskysten, men kanskje enda viktigere, det ga en voldsom moralboost i spillergruppa.
Når alle føler seg sett og inkludert, skapes det et fellesskap som er større enn enkeltprestasjonene. Som Strand Larsen sier, nå skjønner alle alvoret. Om du får en rolle, så får du en rolle, og om du ikke gjør det, er det slik det er. Denne aksepten og klarheten er fundamentet for et sterkt lag.
Hva betyr drømmen om Brasil for denne generasjonen?
Søndag venter Brasil i åttendedelsfinalen. For en generasjon spillere som alle er cirka like gamle, har Brasil alltid vært selve symbolet på fotballens magi. Da de vokste opp og noen spurte hvem de ville spille mot i et VM, svarte alle Brasil.
Nå får de den drømmen. Norge er underdogs, men det er en rolle som kan passe bra for et sammensveiset kollektiv. Strand Larsen poengterer at de har en fair sjanse, og at de har mange kvaliteter både fra start og fra benken. Skulle det gå mot ekstraomganger og straffesparkkonkurranse, er 26-åringen klar. Han sier erfaringen fra straffemerket i Frankrike-kampen bare har gjort ham sterkere. Hvis det blir en straffekonkurranse, rekker han opp hånda og er klar igjen.
Det er i møtet med frykten og nederlaget at vi finner vår egentlige styrke. Strand Larsens reise gjennom sykdom, tvil og straffebom er et bevis på akkurat det. Nå gjenstår det å se hvordan denne varmen og dette fellesskapet matcher seg mot den brasilianske drømmen.