To nye bøker utfordrer Holtes fortelling om Norges økonomiske forfall
Debatten om Martin Bech Holtes bestselger Landet som ble for rikt er langt fra over. Nå kommer to nye bøker som tar et grundig oppgjør med hans fortelling om Norge som et land preget av stagnasjon, høye renter og dyr strøm. Men denne uka handler det ikke bare om tall og grafer. Det handler om hvilke historier Norge kan fortelle om seg selv.
Hva handler kritikken av Holte om?
Holte har truffet en nerve hos mange nordmenn som føler at lønna ikke strekker til. Men hans analyse har også provosert en rekke økonomer og debattanter. De mener han bygger på misforståelser og feilslutninger. Nå kommer to bøker som gir motbør: For rikt for hvem, redigert av Ali Esbati, og Vårt rike land av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen og økonomihistoriker Eivind Thomassen.
Hvordan demonterer Olsen og Thomassen Holtes fortelling?
Bit for bit viser de at de samme økonomiske dataene kan tolkes helt annerledes. Der Holte ser stagnasjon etter gullalderen fra 1990 til 2013, viser de overbevisende at veksten har fortsatt. Der Holte mener gullalderen ligger bak oss, hevder de at den finner sted nå. De får fram at økonomisk historie ikke bare skrives med tall, men med fortellinger som setter tallmaterialet sammen på ulike måter.
Boka er fascinerende også for lesere uten økonomifaglig bakgrunn. Forfatterne gir Holte rett i å ha satt viktige spørsmål på dagsorden, før de viser hvordan han går seg vill i egne analyser. For eksempel: Landet som ble for rikt er ikke i nærheten av å drøfte de reelle utfordringene norsk økonomi sto overfor da oljeprisen falt i 2014.
Det er sjelden en bok om økonomi får en til å bryte ut i latter. Men om Holtes påstand om stagnasjon fra 1945 til 1990, heter det: Dette er kanskje det groveste feilskjæret i Landet som ble for rikt, skjønt konkurransen er skarp.
Holder boka helt inn?
Kritikken er grundig dokumentert med historiske sammenligninger, nasjonalregnskap og internasjonal statistikk. Likevel holder heller ikke deres fortelling helt inn. Den første halvdelen er sterkest, med polemikk og argumentasjon som driver lesningen fremover. Men etter hvert blir diskusjonen av Oljefondet, produktivitet og offentlig sektor mer teknisk og detaljert. De siste kapitlene krever større tålmodighet.
Det hindrer likevel ikke at Vårt rike land seiler opp som det mest overbevisende tilsvaret til Holte. Om boka får det siste ordet, er jeg usikker på. Det er vanskelig å tenke seg at ikke også den vil få tilsvar, for eksempel fra Holte selv.
Hvorfor er denne debatten viktig?
Debatten handler ikke bare om vekstrater, bruttonasjonalinntekt og oljepenger. Den handler om hvilke historier Norge kan fortelle om seg selv. Selv samfunnsøkonomi handler derfor ikke bare om tall og grafer, men om fortellinger. Det er en debatt som engasjerer flere enn fagøkonomene, og som viser hvor viktig det er å ha rom for ulike perspektiver i samfunnsdebatten.
Hva kan vi lære av denne bokhøsten?
Bokhøsten viser at økonomi er mer enn tørre analyser. Det er en arena for ideologisk kamp om hvordan vi forstår vår egen tid. For Nordstemme er det gledelig å se at debatten holdes levende og inkluderende, med plass til både kritikk og selvkritikk. Det er nettopp slik vi bygger et mer reflektert og demokratisk samfunn.