11 år med feil tittel: Ine Oftedahl trodde hun var siviløkonom fra NHH
Ine Oftedahl, tidligere direktør for datatransformasjon i DNB, opplevde et sjokk da en bakgrunnssjekk fra ny arbeidsgiver avslørte at hun ikke var siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) – til tross for at hun hadde trodd det i over et tiår. Historien reiser viktige spørsmål om ansvar, kommunikasjon og systemfeil i høyere utdanning.
Hvordan kunne Oftedahl gå 11 år uten å vite at hun manglet mastergrad?
Oftedahl fullførte studiene ved NHH i 2015 med 120 studiepoeng og gode karakterer. Hun ble invitert til vitnemålsutdeling, ansatt som trainee i DNB med godkjent bakgrunnssjekk, og har siden hatt en imponerende karriere. Først da Storebrand gjennomførte en grundig bakgrunnssjekk i forbindelse med ny stilling som leder for analyse og modell, kom sannheten frem: Hun hadde kun en bachelorgrad, ikke den ettertraktede siviløkonomtittelen.
I et åpent LinkedIn-innlegg beskriver Oftedahl opplevelsen som en «identitetskrise av dimensjoner». Hun skriver: «Jeg har gått tusen runder av typen 'Hvordan er det MULIG?', men også 'Er det jeg eller NHH som har tullet det mest til her?'»
Hva sier NHH om saken?
Kommunikasjonsdirektør Geir Mikalsen ved NHH uttrykker forståelse for at Oftedahl opplever situasjonen som vanskelig. Han forklarer at det er strenge krav til fagkombinasjon for å kvalifisere til en mastergrad, og at Oftedahl hadde mangler i sin fagkombinasjon. «Hun fikk derfor aldri tilsendt vitnemål,» sier Mikalsen.
På spørsmål om hvorfor Oftedahl ikke ble varslet tidligere, svarer Mikalsen at studentene selv har ansvar for å følge studieplanen: «Vi har dessverre ikke kapasitet til å sjekke at hver enkelt student tilfredsstiller kravene i studieplanen underveis i studieløpet.»
Hvilke konsekvenser får dette for Oftedahl og andre studenter?
Til tross for overraskelsen valgte Storebrand å ansette Oftedahl. Hun skriver imidlertid at det å rette opp i en 11 år gammel grad har vist seg komplisert, og at hun nå vil stå som «bachelor-Ine» på LinkedIn. Hun håper å kunne le av situasjonen en dag.
Mikalsen beroliger andre NHH-alumner: Har du først fått vitnemålet tilsendt, er alt i orden. Studenter som uteksamineres om våren får vitnemålet i september eller oktober.
Et system som svikter, eller individuelt ansvar?
Denne saken illustrerer en større utfordring i høyere utdanning: Hvordan sikre at studenter får nødvendig veiledning, samtidig som institusjonene har begrensede ressurser? NHHs holdning – at studentene selv må følge med – kan virke rimelig, men reiser også spørsmål om institusjonenes ansvar for å fange opp feil før de får store konsekvenser.
For Oftedahl har historien en bittersøt slutt: Hun mistet en tittel, men beholdt jobben og integriteten. Kanskje er det en påminnelse om at en tittel aldri definerer hele mennesket – men at systemer bør være tydeligere i kommunikasjonen for å unngå slike identitetskriser i fremtiden.