Trump og Netanyahu på kollisjonskurs: Hva nå for Midtøsten?
Forholdet mellom USA og Israel står i sin mest skjøre stilling på årevis. Etter måneder med krig mot Iran, signaliserer nå Donald Trumps administrasjon at tålmodigheten med Benjamin Netanyahus regjering er i ferd med å slippe opp. For Midtøsten, og for alle som håper på en diplomatisk løsning, er dette et vendepunkt som fortjener vår fulle oppmerksomhet.
Hvorfor ryster det i det historiske båndet mellom USA og Israel?
USA og Israel har historisk stått side om side, nesten som en ufravikelig selvfølge i internasjonal politikk. Men den siste tiden har det kommet flere signaler fra Trump-administrasjonen som antyder et brudd i dette nære forholdet. Først var det rapporter om at Trump skjelte ut Netanyahu i en telefonsamtale. Deretter kom visepresident JD Vance med et offentlig oppgjør forrige uke, hvor han minnet Israel om at det er USA som leverer våpnene, og sa rett ut at Israel må passe seg for å ikke miste en god venn.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) legger ikke skjul på at situasjonen er kompleks.
Det er et veldig sammensatt forhold mellom USA og Israel. Det er et hint om at det kan komme et brudd. Det er nok en risiko som Israel bør ta på alvor, for de har jo klart å miste veldig mange andre venner gjennom atferden til Netanyahu-regjeringen.
Er støtten til Israel i USA i ferd med å forsvinne?
Det har lenge vært en utbredt oppfatning at Israel-lobbyen i USA er så sterk at et brudd rett og slett ikke kan skje. Men der har det skjedd noe de siste årene, påpeker USA-ekspert og Civita-rådgiver Eirik Løkke.
Uavhengig av det som skjer nå, så er Israel-støtten i USA på vei ned. Det er strukturelle endringer som skjer.
Han peker på at Demokratene er blitt langt mer propalestinske, og at også mange unge republikanere er mer kritiske til Israel. Denne endringen i det politiske landskapet er vesentlig. Det handler ikke bare om en midlertidig uenighet mellom to ledere, men om en dypere forskyvning i den amerikanske befolkningens holdninger til konflikten i Midtøsten. For Israel utgjør dette en sikkerhetsrisiko som strekker seg langt utover forholdet til Trump alene.
Hva betyr Trumps Iran-avtale for konflikten?
For Trumps del er det viktigste nå å få på plass en avtale med Iran. Han har fått til en intensjonsavtale som skulle åpne Hormuzstredet mens det forhandles om en varig løsning. Men i helgen ble det sådd tvil om denne avtalen, etter at Iran stengte stredet som følge av at Israel angrep Sør-Libanon. Israel har etter dette lovet at de ikke vil angripe, men kun forsvare seg mot eventuelle angrep fra Hizbollah-militsen i Libanon.
Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage mener Israel vil forsøke å sabotere Trumps avtale.
De ser seg ikke tjent med å få slutt på krigen, og vil heller innta rollen som ødelegger. Det gjør at hele rammeverket for en avtale risikerer å ryke sammen.
Waage påpeker også at det er valg i Israel til høsten. Benjamin Netanyahus grep om makten har historisk vært å vise seg som Israels sterke leder, og en eskalert konflikt kan tjene hans politiske formål.
Kan vi få en offentlig skittentøyvask mellom Trump og Netanyahu?
Historikeren Waage understreker at Israel er avhengig av USA, og at det vi nå ser er historisk unikt.
Vi har aldri hørt en amerikansk president snakke til Israel som Donald Trump gjør. Han er åpenbart lei av at Israel ødelegger for hans opplegg. Det vil han ikke akseptere.
Løkke viser også til valget til høsten, og at et flertall i Israel faktisk ønsker krig mot Iran og deres allierte i Libanon. Hvis Trump oppfatter at Netanyahu og Israel saboterer forhandlingene, kan konsekvensene bli merkbare.
Det kan komme en reaksjon. Det kan bli mindre økonomisk og militær støtte, og offentlig refs. Det kan bli fullt offentlig. Det så vi i fjor sommer med Elon Musk, og vi har sett det med Meloni og andre som har vært allierte med Trump.
Trump er kjent for å ta hardt i hvis han oppfatter at allierte ikke er lojale. Hvis han blir sur, er han tilbøyelig til å si nesten hva som helhet om Netanyahu, ifølge Løkke. Magabevegelsen er mest opptatt av at Trump lykkes, så en krangel med Netanyahu vil neppe koste ham mye politisk hjemme.
Hvordan resonnerer Europa med det som nå skjer?
Nupi-forsker Per Erik Solli har fulgt konflikten i Midtøsten tett. Han forklarer at Israel under Netanyahu allerede har varslet at de på sikt vil gjøre seg mindre avhengige av USA. Per nå har USA og Israel motstridende interesser.
Jeg tviler sterkt på at det vil gå så langt som et brudd, men de kan bruke det at Israel fortsatt er avhengige av USA til å legge press på Netanyahu.
Det samme tror utenriksminister Espen Barth Eide.
Det vi nå ser er et USA som begynner å snakke til Israel litt som mange europeiske land har gjort.
Det er et poeng som er verdt å stoppe opp ved. Europa har lenge krevd at Israel må ta hensyn til sivile liv, folkerett og internasjonal lov. At nå også USA begynner å bruke et lignende språk, kan bety at den diplomatiske isolasjonen av Netanyahu-regjeringen er i ferd med å bli mer komplett. For de som har advart mot den humanitære krisen i Gaza og konfliktens eskalering, er dette et tegn i det minste på at kritikken begynner å treffe hjem også i Washington.
Kan forholdet mellom USA og Israel bryte helt sammen?
Forskere og eksperter er generelt enige om at et formelt brudd er lite sannsynlig på kort sikt, gitt Israels dype avhengighet av amerikansk militær og økonomisk støtte. Likevel er de strukturelle endringene i amerikansk politikk reelle. Støtten til Israel synker, spesielt blant yngre velgere på begge sider av det politiske spekteret. Et offentlig og styrt oppgjør mellom Trump og Netanyahu kan derimot very well skje, og det kan få betydelige konsekvenser for den videre utviklingen i Midtøsten.
Hva betyr dette for sivilbefolkningen i regionen?
For millioner av mennesker i Gaza, Libanon, Israel og Iran er ikke dette et diplomatisk spill. Det handler om overlevelse, om tilgang til mat, vann og medisiner, og om håpet om at en dag kan barna vokse opp uten frykt for bomber. Når de store maktene tretter, er det alltid de mest sårbare som betaler prisen. Derfor er det avgjørende at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, fortsetter å presse på for forhandlinger, våpenhvile og en varig og rettferdig løsning som respekterer alles rett til liv og sikkerhet.