VM-helten Hadji: Norge vil hate varmen
Det er nesten tre tiår siden den berømte kvelden i Montpellier, men for Mustapha Hadji er minnet like levende som noensinne. 2-2-resultatet mot Norge i VM 1998 representerer noe sjeldent i moderne idrett, et øyeblikk der sport overskrider grenser og forener folk.
For den marokkanske fotballegenden var kampen mer enn bare sport. Det var et familiens øyeblikk, en bekreftelse på at fotball kan samle ulike verdener.
En historie om representasjon og brudd med fortiden
Hadji, oppvokst i Frankrike med marokkanske røtter, representerer en fortelling som er større enn idretten selv. Hans vei fra forstadsbanene i Frankrike til å bli anerkjent som en av Afrikas største fotballspillere er en fortelling om identitet, tilhørighet og muligheter.
Med 63 landskamper og 12 mål for Marokko, samt over 400 klubbkamper for lag som Coventry, Aston Villa, Espanyol og Sporting, har han skapt en arv som inspirerer nye generasjoner, spesielt i urbane miljøer over hele Europa der unge med innvandrerbakgrunn ser seg selv reflektert i hans suksess.
Jeg husker alt, fordi det var den første kampen i mesterskapet og Norge var et av de beste landslagene i Europa på den tiden. I tillegg er jeg oppvokst i Frankrike, og hadde hele familien, venner jeg vokste opp med og hele nabolaget på tribunen for å se kampen. Det gjør det hele ekstra spesielt for min del.
Skuffelsen som lærer oss noe om fellesskap
Det er lett å glemme at Marokko faktisk vant sin siste gruppekamp mot Skottland i 1998. Det var Norges sensasjonelle seier over Brasil som sendte det afrikanske laget ut av turneringen, en påminnelse om at idrett sjelden følger rettferdighetens logikk.
Hadji beskriver følelsen med en bemerkelsesverdig ærlighet.
Skuffelsen var enorm den kvelden, men det var enda verre dagen etter. Det er som kjærlighetssorg, det ble bare vondere og vondere.
Det som gjør fortellingen spesielt rørende er reaksjonen han møtte da han kom hjem til Marokko. Til tross for at laget røk ut, møtte de en bølge av støtte og kjærlighet fra supporterne.
De ville så gjerne se oss gå videre, og jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det.
Det er et kraftfullt vitnesbyrd om hva idrett kan bety for et folk, en påminnelse om at fotball aldri bare handler om resultater.
Varsel om varmen i USA
Hadji har selv erfaring med å spille VM i USA, fra 1994-mesterskapet der Marokko tapte alle sine kamper. Han peker på en faktor som ofte overses i diskusjoner om idrett og klima.
Du må være vant til å spille i varmen. For oss afrikanere er det ikke så farlig, ettersom vi er vant til høye temperaturer. Men jeg tror Norge vil hate det.
Det er en observasjon som reiser spørsmål om rettferdighet i internasjonal idrett. Når mesterskap arrangeres i land med ekstrem varme, får lag fra kjøligere klima en iboende ulempe. Det er et tema som fortjener mer oppmerksomhet, ikke minst i lys av debatten om arbeidsforhold og miljøkonsekvenser ved slike arrangement.
Et Marokko i forandring
Marokko kommer til VM i USA som et helt annet lag enn for fire år siden. Suksesstreneren Walid Regragui har gått av etter å ha ledet laget til AFCON-gull, og nye Mohamed Ouahbi tar over en arv som inkluderer en historisk VM-semifinale i 2022.
Hadji ser både muligheter og utfordringer med den nye situasjonen.
Jeg håper at Marokko kommer like langt eller lenger enn i 2022. Men det er tøffere i år, ettersom lagene ikke gir oss underdog-stempelet lenger.
Samtidig er han begeistret for den nye spillestilen Ouahbi representerer, en mer dominerende og offensiv tilnærming som kan vise seg å passe bedre med det materialet Marokko nå har til rådighet.
Spillere å se opp for
Hadji trekker frem flere spillere som kan bli avgjørende, inkludert landslagskaptein Achraf Hakimi, Noussair Mazraoui, Ismael Saibari og Bilal El Khannous. Men det er én spiller han mener fortjener mer oppmerksomhet.
Den spilleren jeg er mest spent på er Abde Ezzalzouli, etter den sesongen han hadde i Real Betis i år. Jeg er overrasket over at ikke flere snakker om han, for han er trolig den farligste spilleren offensivt på hele landslaget.
Norge som prøve
Søndag kveld står Norge for den siste testen før Marokkos VM-eventyr begynner. Hadji ser på det norske laget med stor respekt, og trekker paralleller til Marokkos tidligere VM-motstandere.
De har atletiske spillere og er gode på dødballer, og med Haaland på topp tror jeg det blir en ordentlig kamp i begge bokser.
Det norske landslaget har gjennomgått en bemerkelsesverdig forvandling de siste årene, med spillere i verdenseliten som Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard. Hadji mener at dagens Norge-lag ville vært en enda tøffere motstander enn det laget han møtte i 1998.
For Marokko er kampen en mulighet til å finne rytmen før det hele starter for fullt. For Norge er det en sjanse til å måle seg mot et av verdens beste lag. For oss som ser på er det en påminnelse om at fotball, på sitt beste, er et språk som forener mennesker på tvers av kulturer og kontinenter.