Danske TV 2 trakk 31. oktober komedieserien «Alle elsker Rasmus» etter massiv kritikk, og allerede 1. november har saken nådd Folketinget. Kulturminister Zenia Stampe (RV) er nå kalt inn til å redegjøre for hva hun vil gjøre, knapt fem måneder etter at hun tiltrådte som minister.
Bak uttrekkinga ligger et opplegg mange beskriver som etisk problematisk: I fire måneder ble komikeren Rasmus Wallbridge og en venn av ham led til å tro at de skulle få lage en spillefilm. Hele historien var funnet på, og prosjektet hadde etter TV 2s rapportering hatt snaut 150 medvirkende. Resultatet skulle vises som et TV-program.
Hva har skjedd i saken?
Da serien ble kjent lørdag, kom reaksjonene raskt. Danske TV 2 har beklaget, og innholdsdirektør Ulla Pors sa til nyhetsbyrået Ritzau at kanalen nå skal gå til bunns i feilene.
«Vi skal nå til bunns i feilene som åpenbart har blitt begått i forbindelse med serien. Det er reist berettiget kritikk av TV 2 på flere fronter, og den kritikken tar vi naturligvis til oss», sa Pors.
Saken har vokst til en av de største medieskandalene i Danmark på lenge. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Et menneske ble, over lang tid og med mange medvirkende, holdt i en forestilling som handlet om hans eget liv. VG refererer en mobbeforsker som kaller opplegget «mer enn mobbing», og den formuleringen sitter fast fordi den peker på noe sentralt: Maktubalansen mellom en medieorganisasjon og et enkeltmenneske er enorm.
Politikerne griper inn
Søndag ettermiddag kastet flere politikere seg inn i debatten. Charlotte Broman Møllbæk, kulturpolitisk talsperson for Socialistisk Folkeparti, sier til danske B.T. at det må settes grenser.
«Det må være noen grenser for hvordan mediene våre bruker mennesker», skriver hun.
Hun vil ta saken opp med kulturminister Stampe og undersøke om det kan lages «noen rammer», eventuelt i en public service-kontrakt som skal utformes i forbindelse med et medieforlik. Det er verdt å legge merke til at hun ikke krever sensur av enkeltprogrammer. Hun spør etter rammeverk, altså de spillereglene som et demokratisk mediearbeid forutsetter.
Også Susie Jessen, en av lederne i Danmarksdemokraterne, har sendt et skriftlig spørsmål til kulturministeren. Hun ber Stampe redegjøre for hva hun vil gjøre med saken, og om hvordan lignende saker kan unngås i framtida. Samtidig holder Jessen en dør på gløtt til forsiktighet: Politikerne skal alltid være varsomme med å blande seg inn i TV 2 Danmarks produksjoner.
Den spenningen er sunn. Et fritt mediearbeid og etisk mediearbeid skal ikke være motpoler, men de må holdes i hend sammen av åpenhet og klageordninger, ikke av politisk innblanding i redaksjonens daglige valg.
Kulturministerens melding til TV 2
Zenia Stampe har allerede uttalt seg om saken overfor danske Ekstra Bladet, og hennes ord er både klare og medmenneskelige.
«Nå håper jeg at de vil bruke kreftene på å hjelpe Rasmus Wallbridge videre etter det usmakelige psykologiske eksperimentet de har utsatt ham for», sa hun, og ba danske TV 2 om å aldri gjøre det igjen.
At en kulturminister bruker ord som «usmakelig psykologisk eksperiment» om en egen statlig kanal, er en sterk markering. Den peker tilbake på det enkle prinsippet som ofte glemmes i underholdningens navn: Mennesker er ikke rekvisita. De som stiller seg til disposisjon for et kamera, gjør det i tillit, og tillit er lett å miste og tung å gjenopprette.
Wallbridge selv har foreløpig sagt lite, men publiserte lørdag et Instagram-innlegg med en klar oppfordring til TV 2 dersom kanalen skulle få ideen om å lage lignende konsepter igjen.
«Det vil jeg virkelig oppfordre dem til å la være», skrev han.
Hva kan Norge lære av saken?
Her er det verdt å se på forskjellene mellom nabolandene. I Norge kan den som mener seg urettferdig behandlet, klage til et uavhengig klageorgan med representanter for både allmennheten og pressen: Pressens Faglige Utvalg. I Danmark finnes Pressenævnet, som også er uavhengig, men samtidig et lovfestet offentlig organ underlagt den danske medieansvarsloven.
Begge ordninger bygger på samme innsikt: At journalistikk trenger både frihet og etterprøvbar ansvarlighet. En statsfinansiert kanal har en særlig forpliktelse, fordi den handler på vegne av fellesskapet. Når den forvalter andres liv som underholdningsmateriale, må det finnes rom for å si at dette gikk over streken.
Den danske sangeren Caroline Castell, kjent blant annet for tittelsporet til DR-julekalenderen «Tidsrejsen», har på Instagram hyldet dem som har stått opp for Wallbridge.
«Det som har skjedd, er jo at det er noen mennesker som har gått foran før Rasmus selv og sagt: 'Hør her, dette er ikke greit. Det er ikke sånn vi skal behandle andre mennesker'», sier hun i en video.
Hun legger til at det er en viktig lekse i å passe på hverandre og ha moral og etikk på andres vegne.
«Det er også de aller tøffeste i skolegården som forsvarte dem som ble mobbet», sier Castell.
Kanskje er det den formuleringen som bærer lengst. At det er de sterke som går foran, er ikke bare en trøst for den rammede. Det er en påminnelse til alle redaksjoner om at omdømme bygges på hvordan man behandler mennesker ingen ser, også når kameratene ser en annen vei.
Hva skjer videre i Danmark?
Kulturminister Stampe må nå svare på Susie Jessens skriftlige spørsmål i Folketinget, der hun bes redegjøre for både håndteringen av den konkrete saken og mulige tiltak framover. Samtidig vurderer Socialistisk Folkepartiet om public service-kontrakten i neste medieforlik bør inneholde tydeligere rammer for hvordan medievirksomheter kan behuke enkeltmennesker i produksjonene sine. Danske TV 2 har lovet å gå gjennom egne feil, og spørsmålet mange stiller seg er om beklagelsen holder lenger enn overskriftene.
Ofte stilte spørsmål om TV 2-skandalen i Danmark
Hva handler den danske TV 2-skandalen om?
Kanalen lot komikeren Rasmus Wallbridge tro i fire måneder at han skulle lage en spillefilm, mens det hele var et konsept for serien «Alle elsker Rasmus». Serien ble trukket 31. oktober 2026 etter massiv kritikk.
Hvem er blitt kalt inn til å svare for saken?
Kulturminister Zenia Stampe (RV) har fått skriftlige spørsmål fra Folketinget, og Socialistisk Folkeparti vil drøfte saken med henne for å vurdere nye rammer for mediebruk.
Hva er forskjellen på klageordningene i Norge og Danmark?
Norge har Pressens Faglige Utvalg, et selvregulerende organ med representanter for allmennheten og pressen. Danmark har Pressenævnet, et uavhengig, men lovfestet offentlig organ underlagt medieansvarsloven.
