Nordens største batteri i Tydal: En grønn revolusjon eller bare et kraftsluk?

I Tydal, en liten fjellkommune i Trøndelag med 780 innbyggere, reiser det seg nå et byggverk som kan endre hvordan vi tenker om både energilagring og datasentre. Her bygges nemlig Nordens største batteri, et anlegg som i seg selv kan forsyne hele Trondheim med strøm i 45 minutter. Men spørsmålet er om dette er et grønt fremskritt eller et nytt eksempel på at lokalsamfunn må bære byrden av global teknologiutvikling.

Hva er det som bygges i Tydal?

Haakon Bryhni, styreleder og gründer av Tydal Data Center, viser stolt frem byggeplassen på Kirkvollen industriområde. Her skal første del av datasenteret settes i drift allerede i desember, med ytterligere en del klar til påske neste år. Anlegget har fått tildelt og reservert 180 megawatt kraft, og ifølge Bloomberg er den ventede leietakeren AI-giganten Anthropic, selv om Bryhni ikke vil bekrefte dette.

Batteriet, som ser ut som en avlang boks i giga-størrelse, skal etter planen bestå av fire slike enheter i to etasjer. Med sine 250 megawatt-timer kan det holde hele datasenteret i gang i én time dersom strømtilførselen skulle svikte. Dette reduserer behovet for dieselaggregater betraktelig, noe som er et viktig miljøargument.

Restvarme: Fra problem til ressurs

Den store visjonen bak prosjektet er imidlertid ikke bare å lagre strøm, men å utnytte restvarmen fra serverne. Serverne og mikroprosessorene blir ekstremt varme og må kjøles ned med vann. Planen er at dette vannet skal ledes i rør 500 meter ned til nabotomten, hvor kommunen vil legge til rette for at andre selskaper kan drive drivhus eller fiskeoppdrett.

Bryhni er tydelig i sin kritikk av dagens regelverk:

I dag er det ikke noe krav til at restvarmen skal utnyttes. Jeg tenker at det er en plikt. Vi bruker jo natur og vannkraft for å produsere energi, og at den varmen du da produserer bare skal blåses ut over taket, det henger ikke på greip.

Han mener at utnyttelse av restvarme burde vært lovpålagt, og at dagens krav om kost-nytte-analyser er for lett å omgå:

Datasentre ligger ofte langt fra folk. Da er det lett å lage en kost-nytte-analyse som sier det ikke er lønnsomt, og så bare la være å bruke restvarmen. Det er for lett å komme unna.

Hva sier lokalsamfunnet?

I Tydal er meningene delte. Mange vi møter ved Coop-butikken er positive til etableringen, som vil skape rundt 110 varige arbeidsplasser. Andre er skeptiske til det høye kraftforbruket og tviler på at arbeidsplassløftene vil innfris. Ordfører Jens Arne Kvello (Sp) mener Norge bør være i front for etablering av datasentre, men at reguleringen må skje på nasjonalt nivå:

Norge bør være i front for etablering av datasentre. Samtidig må det reguleres på et vis, men det kan ikke gjøres gjennom kommunene, det må gjøres av de som gir konsesjoner.

Bodil Græsli, en lokal innbygger, er udelt positiv: Det er gørrbra med datasenter, det gir arbeidsplasser i Tydal.

Drømmen om drivhus og selvforsyning

På kommunens tomt like ved datasenteret er planene konkrete, men foreløpig lite synlige. Torbjørn Berg Strømstad, daglig leder i det kommunale selskapet Tydal Næringsselskap, ser for seg et fremtidig drivhus hvor man kan dyrke tomater, agurker eller kanskje til og med avokado. Dette kan bidra til økt selvforsyning av mat, en stadig viktigere problemstilling i en usikker verden.

En gründer med historie

Haakon Bryhni er ingen nykommer i teknologiverdenen. Som tolvåring bygde han sin første datamaskin med loddebolt, og som 14-åring sitt første modem. Nå har han vært med på fire store datarevolusjoner: de første datamaskinene, internett, mobiltelefonen og nå AI. Da han solgte datasenteret til singaporske Bitdeer i 2024, bokførte han en gevinst på 114 millioner kroner.

Bryhni ser imidlertid ikke på dette som bare en personlig suksess:

Jeg synes det er gøy å lage noe, og når noen vil kjøpe det vi har laget, er det den største anerkjennelsen vi kan få.

Hva betyr dette for fremtiden?

Utbyggingen i Tydal reiser viktige spørsmål om hvordan vi balanserer teknologisk utvikling med miljøhensyn og lokalsamfunnets interesser. På den ene siden representerer prosjektet en innovativ tilnærming til energilagring og ressursutnyttelse. På den andre siden er det et eksempel på hvordan globale teknologiselskaper etablerer seg i lokalsamfunn med store kraftreserver, uten at lokalbefolkningen nødvendigvis får del i verdiskapningen.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har foreløpig ikke besvart spørsmål om det er aktuelt å skjerpe kravene til utnyttelse av restvarme. Men debatten er viktigere enn noen gang: Hvordan kan vi sikre at den grønne omstillingen kommer hele samfunnet til gode, ikke bare de få?

Ofte stilte spørsmål

Hvor stort er batteriet i Tydal?

Batteriet har en kapasitet på 250 megawatt-timer, noe som gjør det til Nordens største. Det kan drifte hele datasenteret i én time eller hele Trondheim i 45 minutter ved strømbrudd.

Hvem skal leie datasenteret?

Ifølge Bloomberg er AI-giganten Anthropic den ventede leietakeren, men styreleder Haakon Bryhni ønsker ikke å kommentere dette.

Hvordan skal restvarmen utnyttes?

Vannet som kjøler serverne skal ledes til nabotomten hvor kommunen vil legge til rette for drivhus eller fiskeoppdrett, som kan bidra til økt matproduksjon og selvforsyning.

Hva mener lokalbefolkningen om datasenteret?

Meningene er delte. Mange er positive til arbeidsplassene og utviklingen, mens andre er skeptiske til kraftforbruket og tviler på at løftene om arbeidsplasser vil innfris.